PISA 2025: Norge faller mest i matte

Tallene for Norge

Undersøkelsen ble gjennomført blant rundt 760 000 elever i 91 land og økonomier. Matematikk var ikke hovedfaget denne gangen, men måles i alle runder.

Nest brattest fall i hele OECD

Det oppsiktsvekkende er ikke nivået. Det er farten. Blant alle land med sammenlignbare tall siden 2015 er det bare Malaysia som faller raskere i matematikk enn Norge.

Det er verdt å merke seg at hele Norden faller. Dette er ikke et norsk særtilfelle, men Norge faller mest av de nordiske landene.

Det handlet aldri om deg

Hvis du gikk ut av videregående de siste årene med en ener eller toer i matte, og har gått rundt og trodd at du er dårlig i matte: her er tallene som sier noe annet.

En norsk 15-åring i 2025 presterer omtrent på nivå med en 14-åring i 2022. Og rundt 2,7 skoleår bak der norske 15-åringer lå i 2015. Det er ikke et resultat av at én årgang ble dummere. Det er et helt system som har flyttet seg nedover mens ingen sa fra.

22 prosent av norske 15-åringer mangler grunnleggende ferdigheter i matte, lesing og naturfag samtidig. Det er drøyt én av fem. Hvis du kjenner deg igjen, er du ikke et unntak. Du er en femdel av kullet ditt.

Gutter leser 39 poeng dårligere enn jenter

I matte er kjønnsforskjellen i Norge liten: jenter 449, gutter 455. Det er blant de minste mattegapene i OECD.

I lesing er bildet et helt annet. Norske jenter får 473, guttene 434. Et gap på 39 poeng, altså nærmere to skoleår.

Dette er ikke et sidespor når vi snakker om P-matte. Eksamen i 1P og 2P er full av tekstoppgaver: du får en situasjon beskrevet i ord, og må finne ut hva som skal regnes ut. Elever som leser tregt eller unøyaktig taper poeng på oppgaver de egentlig kunne løst.

Når en elev sier «jeg kan regne, men jeg forstår ikke oppgaven», er det ofte ikke matten som er problemet.

Norge har mest mobilforbud og minst ro

Her er et av de merkeligste funnene i rapporten. Norge ligger helt i toppen på mobilforbud, og i bunnen på arbeidsro.

Mobilen er låst inne, men PC-en står fortsatt oppslått på pulten. Det er sannsynligvis derfor forbudet ikke gir den roen man håpet på.

Dette henger sammen med noe som angår deg direkte: fra våren 2027 forsvinner PC-en som hjelpemiddel på del 2 av matteeksamen. Det er verdt å vite om før du bestemmer når du skal ta faget. Vi har skrevet om det på siden om eksamen uten PC fra 2027.

Én ting til: tallet er trolig penere enn virkeligheten

Norge er ett av seks land som rapporteres med forbehold i PISA 2025. Grunnen står svart på hvitt i rapporten:

Grensen PISA opererer med er 5 prosent. Norge holdt 10,4 prosent av elevene utenfor, opp fra 7,3 prosent i 2022. OECD sier rett ut at dette trekker resultatet oppover.

Med andre ord: 452 er sannsynligvis for høyt, og fallet fra 2022 kan være større enn 17 poeng, siden andelen ekskluderte økte mellom de to målingene.

Det du faktisk kan gjøre noe med

Rapporten peker på to ting som skiller elever som presterer fra elever som ikke gjør det, og begge er noe du kan påvirke selv.

1. Troen på at ferdigheter kan trenes

OECD måler «growth mindset», altså om eleven tror at man kan bli flinkere med innsats. 57 prosent av norske elever svarer ja. OECD-snittet er 69 prosent. Norge ligger lavest i Norden.

Dette er ikke selvhjelpsprat. I rapporten henger det sammen med både innsats og resultater. Og for P-matte er det særlig relevant, fordi faget belønner repetisjon og gjenkjenning mer enn talent.

2. Å ikke svare for fort

PISA måler «forhastede svar», altså svar som er både raske og feil. Norge ligger på 12,2 prosent, mot 8,9 prosent i OECD. Norske elever leser fortere og bommer oftere.

På matteeksamen er dette rett og slett tapte poeng. Oppgaven ble ikke lest ferdig, tallet ble hentet fra feil sted, enheten ble glemt. Det er den billigste feilen å fikse av alle.

Og en nyhet som faktisk er god

Norge er blant landene der leseferdigheten fortsetter å vokse etter fylte 15, og rapporten beskriver gevinsten rundt 30-årsalderen som særlig markert her.

Resultatet du fikk som 15-åring er altså ikke en dom. Det er et øyeblikksbilde av en 15-åring som sannsynligvis ikke gadd å prøve så hardt. De fleste som tar opp P-matte hos oss er mellom 19 og 25, og de presterer bedre enn de gjorde på skolen. Ikke fordi de har blitt smartere, men fordi de nå har en grunn til å gidde.

Ofte stilte spørsmål

Betyr dette at matteeksamen har blitt vanskeligere?

Nei. Eksamen i 1P og 2P har ikke blitt vanskeligere, og oppgavetypene er stort sett de samme år etter år. Det som har endret seg er nivået elevene starter på. Flere trenger å bygge grunnleggende regneferdigheter før de begynner å trene på eksamenssett.

Hvor mye er 54 PISA-poeng egentlig?

OECD bruker rundt 20 poeng som anslag på ett års skolegang for en 15-åring. 54 poeng tilsvarer da omtrent 2,7 skoleår. Anslaget varierer noe mellom land, så det er en tommelfingerregel, ikke en eksakt omregning.

Hvorfor faller Norge mer enn Sverige og Danmark?

Rapporten gir ingen enkel forklaring for enkeltland. Den peker på et knippe forhold som opptrer sammen i land med store fall: mindre lesing på fritiden, mer skjermtid, dårligere arbeidsro, svakere utholdenhet og flere elever som svarer raskt og feil. Norge skårer svakt på flere av disse samtidig.

Jeg tok matte for ti år siden og husker ingenting. Er det håpløst?

Nei, og det er faktisk en fordel å begynne med blanke ark framfor med gamle vaner. P-matte er bygget for å bestås med grunnleggende regneferdigheter og god trening på oppgavetypene. De fleste elevene våre har ikke rørt et regnestykke siden videregående.

Er PISA i det hele tatt til å stole på?

PISA er den mest omfattende sammenligningen vi har, men den har svakheter. Elevene har ingenting å tape på å svare dårlig, og rapporten viser at innsatsen de legger i testen har falt siden 2018. For Norge kommer i tillegg at 10,4 prosent av elevene ble holdt utenfor utvalget, noe OECD selv sier trekker resultatet oppover. Tallene er et signal om retning, ikke en fasit.

Kilde: OECD (2026), PISA 2025 Results (Volume I): Future-Ready Students, OECD Publishing, Paris. Tall hentet fra tabell I.1, I.2.6, I.2.9, I.3, I.4, I.6 og I.7, samt Reader's Guide.

Videre lesning